Krigen i Afghanistan

war-in-afghanistanDen amerikanskledede krigen i Afghanistan skulle i utgangspunktet være en respons på terrorangrepene i USA 11. september 2011. Det var selvfølgelig ikke landet Afghanistan som sto bak angrepet, men fordi Taliban-regimet i landet hadde gitt fritt leide til og samarbeidet med Osama bin Laden og Al Qaida ble de å regne som medskyldige i det som hadde skjedd. Dermed gikk USA under ledelse av George Bush til angrep i en krig som ganske snart skulle vise seg å være nærmest uten mål og mening. Den fremsto mer som en sint reaksjon som gikk utover et folk som allerede hadde lidd mye gjennom den sovjetiske invasjonen og det senere skrekkveldet til Taliban.

Det amerikanske krigsmaskineriet greide selvfølgelig å feie det sittende regimet av veien på kort tid; akkurat det tok bare et par måneder. Da president Obama 13 år senere “avsluttet” krigen kunne man imidlertid fastslå at dette hadde blitt til den lengste konflikten i USAs militære historie helt siden uavhengighetserklæringen fra 1776.

Problemene med å opprette et stabilt og demokratisk samfunn i Afghanistan viste seg nemlig raskt. Fra 2002 til 2008 jobbet amerikanerne med å knuse Talibans fortsatte motstand i det ekstreme afghanske terrenget, samtidig som de forsøkte seg som nasjonsbyggere ved å få i gang fungerende institusjoner i den afghanske staten.

Fra 2009 og Obamas maktovertakelse ble engasjementet i afghansk politikk og institusjonsutvikling betydelig redusert, og man nøyet seg med å holde tilbake Taliban slik at ikke staten skulle kollapse helt. For å få dette til måtte amerikanerne midlertidig øke sitt militære nærvær i landet. Etter fem år måtte Obama imidlertid innse at han i all hovedsak hadde mislyktes med dette, og trakk de amerikanske styrkene ut av landet. I ettertid må man virkelig spørre seg hva slags plan Bush og Obama egentlig hadde for dette landet, og om det noen gang kan reise seg igjen.

Post A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *