Disse sidene handler om fred, men dessverre aller mest om krig. Det er nemlig slik at verden ennå ikke har kommet dithen at brutale kriger med massive overgrep mot sivilbefolkningen hører fortiden til. Fortsatt bruker verdens mektigste mennesker vold til å få trumfet gjennom sin vilje og tjene kapitalens interesser, selv om det ofte ender opp med at hele land, med millioner av mennesker, legges totalt i grus. Verst av alt er det kanskje at selv norske myndigheter, som liker å få Norge til å fremstå som en søyle av demokrati, menneskerettigheter og fred, så svært ofte deltar i militære operasjoner mot fremmede land som ikke kan betegnes som noe annet enn angrepskrig. Disse sidene reflekterer et engasjement mot at det norske folk gjøres delaktig i slike kriger, og søker å spre kunnskap om de forferdelige konsekvensene av de sentrale krigene som har funnet sted i dette århundret.

Håpet er selvfølgelig at den som lærer om Irak, Afghanistan, Libya, og Syrias uheldige skjebner kan komme til å engasjere seg for fred og forbrødring og mot krig og sabelrasling. Det som kanskje gjør det vanskelig å sette seg imot slike kriger er at de svært ofte hevdes å være kriger for demokrati og menneskerettigheter heller enn kriger mot bestemte land. For de hundretusener som har mistet livet, blitt lemlestet, eller mistet sine kjære i disse krigene må imidlertid denne retorikken fremstå som rimelig hul. Som Gandhi i sin tid uttrykte det: “Det finnes ikke noen vei til fred. Fred er veien”.

Er du interessert i å gjøre verden bedre?
Bli inspirert av forskning og investering av Erik Langaker og Siri Kalvig, ta del i miljøkampen.