Hvordan traumer påvirker videre utvikling
Et traume kan beskrives som en påkjenning av alvorlig grad. Det kan være en opplevelse eller en situasjon som setter store spor på individet som opplever det. Det er ikke selve opplevelsen eller situasjonen som er traumet i seg selv, men en alvorlig situasjon kan resultere i et traume i senere tid.
Det er altså den følelsesmessige reaksjonen til individet som kan utvikle seg til et traume. Eksempler på situasjoner som kan resultere i et traume kan være alvorlige ulykker eller voldshendelser. Andre situasjoner av alvorlig grad, slik som naturkatastrofer, kan også forårsake traumer.
Traumer og barnets utvikling
Alvorlige hendelser kan være vanskelige for barn å oppleve, barn er mer sårbare for slike hendelser sammenlignet med voksne. Dette kommer av at barn er i en periode som er sterkt preget av utvikling, og de er dermed ekstra mottakelige for inntrykk og erfaringer. Dersom et barn opplever en traumatisk hendelse eller opplever å høyt stressnivå over en lengre periode, kan det ha alvorlige konsekvenser for barnets videre utvikling.
Alvorlige hendelser kan være vold, omsorgssvikt, plutselig seperasjon og lignende. Dersom barnet opplever liten grad av støtte og kjærlighet i ung alder, kan dette også ha en påvirkning på dens videre utvikling. Traumatiske påkjenninger som tar sted i tidlig barndom, kan hindre normal utvikling og det kan også redusere hjernens evne til å regulere affekt.
Forebyggelse av traumer
Omgivelsene rundt vil spille en stor rolle for et utviklende barn. I tillegg til omgivelsene rundt, spiller også barnets nærmeste omsorgspersoner en sentral rolle for barnets utvikling. Omsorgspersoner er ansvarlige for å gi barnet trygghet, næring, varme og omsorg.
Mangler barnet trygge rammer og andre sentrale faktorer som styrker en sunn utvikling, kan dette vise seg gjennom ulike problemer og problematferd hos barnet senere i livet. Flere studier viser en tydelig sammenheng mellom omsorgssvikt i tidlig barndom og utagerende atferd senere i livet. Dermed vil trygge og stabile omsorgspersoner virke forebyggende mot traumer ved at det gir barnet bedre forutsetninger til å takle vanskelige situasjoner etter hvert som det blir eldre.
Symptomer på traume
Etter en person opplever en alvorlig situasjon, er det vanlig å føle på flere forskjellige følelser. Følelser slik som sinne, tristhet, håpløshet og følelse av forvirring eller likegyldighet kan oppstå både umiddelbart etter hendelsen, samt lenge etter hendelsen tok sted. Individer kan også gå inn i sjokktilstander, dette skjer vanligvis mer eller mindre rett etter situasjonen har oppstått. Hvordan man reagerer på ulike situasjoner er avhengig av individuelle faktorer, og vil dermed variere fra person til person.
I tillegg til individuelle og personlige faktorer, vil også symptomene avhenge av blant annet alvorlighetsgraden av situasjonen, samt andre faktorer som igjen kan trekkes til personen selv slik som personlighetstrekk, grad av resilient utvikling og personens tidligere erfaringer. Et traume resulterer ofte i flere ulike emosjonelle, mentale, fysiske og psykiske reaksjoner, i tillegg til at man også kan se en endring i en persons atferdsmønster.
Emosjonelle reaksjoner
Emosjonelle reaksjoner som kan komme som følge av et traume kan være frykt, angst eller panikksjokk. I tillegg kan individet gå i fornektelse av hendelsen eller oppleve høy grad av forvirring. Det er også vanlig å miste lysten til å ha samvær med andre mennesker og dette kan dermed igjen føre til andre psykiske lidelser slik som angst eller depresjon.
Psykiske reaksjoner
De psykiske reaksjonene som ofte forbindes med traumer er forvirring eller desorientering. I tillegg kan individer som har opplevd et traume få redusert konsentrasjon og/eller hukommelse.
Fysiske reaksjoner
Det er en rekke fysiske reaksjoner som kan kobles til traumer:
- Tretthet og utmattelse
- Søvnmangel
- Oppkast og vondt i hodet
- Svetting
- Hjertebank
Reaksjoner koblet til atferd
Personer som har opplevd ett eller flere traumer, viser ofte til en endring i sitt faste atferdsmønster. Dersom man har vært vitne til, eller selv opplevd en svært alvorlig situasjon eller hendelse, er det mange som i senere tid velger å unngå situasjoner som kan minne om samme situasjon. Ofte trekker folk seg mer tilbake og mister kontakt med mennesker som man hadde i sine nærmeste miljøer. Mange endrer på spisemønsteret sitt, enten ved overspising eller underspising.
Dermed kan også et traume videreutvikle seg til en spiseforstyrrelse. Noen tyr til alkohol eller tyngre narkotiske stoffer, for å håndtere vanskene etter et traume. Det er flere studier som viser en tydelig sammenheng mellom alkoholisme og rusbruk og tidligere traumer.
Kilde: https://www.iopt.no