Te og urter

Te har blitt drukket i flere tusen år og på verdensbasis blir det konsumert på nesten lik linje som med vann. Til tross for at te har eksistert som drikke i flere tusen år, ble vi i Europa ikke kjent med teen før på 1500-tallet. I flere tusen år har te spilt en stor rolle i historien som handelsvare.

Både for japansk religion, britisk imperialisme og den amerikanske uavhengighetskrigen har te vært en stor og viktig faktor. I dag blir det konsumert omtrent 15 000 kopper med te hvert eneste sekund, og her er Storbritannia den største konsumenten.

Urter

Urter regnes å være en fellesbetegnelse for mange ulike plantearter. Når vi i hovedsak snakker om urter, snakker vi om planter som kan brukes til matlaging, smakstilsetninger og medisiner. Urter kan bidra til å løfte smaksopplevelsen og bidra til mange nye og spennende smaker. I tillegg til å bidra med gode smaker, inneholder også urter viktige vitaminer og antioksidanter. Urter kan også være en fin erstatning for salt.

Vanlig krydderurter som passer godt til ulike typer matlaging er for eksempel basilikum, bladpersille, dill, estragon, gressløk, kruspersille, koriander, mynte, oregano, lavendel, timian og mange flere.

Te kategoriseres i 4 hovedkategorier

Når vi snakker om te finnes det fire forskjellige kategorier. Disse kategoriene er grønn te, hvit te, svart te og oolong. Alle te typene kommer av samme plante, Camellia Sinensis. Det som utgjør forskjellen på alt fra smak, form og farge, er behandlingsprosessen og hvor lenge bladene tørkes etter innhøsting.

Idag er det hovedsakelig Japan som produserer grønn te, Formosa produserer med oolong, mens Ceylon og India produserer mest av sort te. Kina produserer mye av de fleste typer te.

Grønn te

Den grønne teen er kjent for sine mange gode egenskaper helsemessig. Grønn te er kun laget av bladene fra planten Camellia Sinensis. Bladene blir plukket og tørket, og rett etter tørkeprosessen er ferdig blir bladene dampet. Denne prosessen bidrar til at bladene holder den samme naturlige grønne fargen og beholder mye av smaken av friske blader. Denne prosessen gjør også at grønn te har et stort innhold av antioksidanter. Grønn te stammer fra Kina, og teen har blitt brukt i utrolig mange forskjellige kulturer i Asia i lang tid tilbake.

Sort te

Sort te blir også laget utifra den samme planten som grønn te, Camellia Sinensis. Det som skiller grønn te fra grønn, er måten de blir produsert. Svart te går gjennom en prosess der bladene fra planten blir tørket og deretter knust. Etter bladene har blitt knust, lar man de gjære. Det er i denne oksideringsprosessen teen får sin svarte farge. Helt til slutt lar man bladene tørkes enda en gang, før de så blir sortert.

Det som skiller sort te fra de andre typene, er at sort te har større koffeininnhold. I tillegg har sort te en sterkere smak, og er den teen som er mest populær i Europa og Amerika.

Hvit te

Hvit te blir laget fra samme plante som både sort og grønn te, men istedenfor at teen blir laget fra bladene, blir den i hvit te laget fra skuddene. Hvit te regnes å være mye renere og mindre behandlet enn grønn og svart te. Måten hvit te blir produsert på er kun ved høsting og tørking av skuddene. Den enkle prosessen gjør at denne type te får en fin og subtil smak, prosessen bidrar også til at hvit te inneholder lite koffein.

Oolong te

Oolong te kan beskrives som en mellomting mellom svart og grønn te. Den går gjennom samme produserings prosess som svart te, bare med en kortere oksideringsprosess. Denne type te har ofte en dyp smak, men er i dag lite utbredt i Norge.

Camellia Sinensis

Alle typer te kommer fra den samme planten, Camellia Sinensis. Denne planten har sin opprinnelse i Asia, og har et tropisk og grønt utseende. Etter Camellia Sinensis er plantet tar det rundt 3-5 år før den kan høstes, etter det kan den høstes i over 100 år. Hvordan planten er bearbeidet bestemmer hvilken type te det ender opp med å bli.

Planten kan bli hele 10-14 meter høy dersom den befinner seg i naturlige opplevelser. Til tross for dette er det vanlig å trimme den til 1-2 meters høyde for å lette på innhøstingen.

Kilde: https://harney.no